Bjørn Steinar Harbosen

Bjørn sovnet stille inn 19. september.  Vi har mistet en kjær pappa, svigerfar, morfar, farfar og oldefar som var utrolig snill og god. Han har vært en god mentor for oss alle. Han har lært oss så mye - ikke minst at wienerpølser skal si poff. Han elsket solo, pølser og kaker. Derfor gledet han seg ekstra mye til barnebursdager.  Hans store lidenskap var fotball og det var KIL og Galterud som sto hans hjerte nærmest. Han debuterte i KIL i 1958 og hans 3 store sesonger var i 1973 - 1976 som spiss.  Han satte utrolige dype spor etter seg med 35 mål på 50 kamper. Bosse ble det ropt fra tribunen. Bjørn var en utrolig ballkunstner og han har blitt bedriftsmester i bordtennis flere ganger. Mange, både barn og voksne har han lært opp gjennom tidene i begge idrettene.  Hans andre store lidenskap var skihopping. Det finnes ikke den bakken han ikke har hoppet i i distriktet som unggutt. Han har fortalt mye om disse bakkene som stort sett er revet i dag. Også her fikk han meget gode resultater og mange husker han fra skibakken. Han var konge på dansegulvet. Han var utrolig flink til å danse og hadde utrolig god rytme i kroppen. Han likte dansemusikk og norske viser best. Blant oss nærmeste kunne han godt ta en liten trall - spesielt på sine eldre dager.  Bjørn vokste opp i Øvrebyen i Kongsvinger, Prestgarden (Nå Kvinnemuseet) med sin mor og far og med sine besteforeldre ikke langt unna - på Galgebakken. Han traff sin Ranveig fra Odalen og på begynnelsen leide de leilighet i Kothgården før de bygde hus i Langelandsfaret sammen med Anny og Asbjørn.  Det ble 3 barn, 6 barnebarn og 6 oldebarn etter hvert. Han spurte alltid hvordan det var med oss for han ville at vi skulle ha det bra. Jobbmessig begynte han som lærergutt i Oslo for ei kro. Her hadde han i oppgave i å bære bruskasser fra lageret og gå ærende. Siden ble det Posten (Edsberg ruta) og varekjøring for baker Hedmann før han begynte på Standard Telefon og Kabel. På fritiden like han å fiske, både gjedde, ørret og laks. Han elsket å være sammen med Ranveig på hytta ved Storsjøen. Selv noen dager før han døde ville han på hytta og se til den. Ofte var han ute i båt på Storsjøen lenge før vi andre hadde stått opp. Senere på dagen ble det båttur med Ranveig, barn og/eller barnebarna og mang en gjedde satt på kroken. Vi har mange gode minner som vi alltid vil bære med oss. Hvil i fred kjære pappa, svigerfar, morfar, farfar og oldefar. Takk for alt - vi vil alltid være glad i deg.